Luke 4.

Kjærasten min spelar piano i stova. “Sommernatt ved fjorden”. Nå går han over på “Tir na Noir”. Den har Halvard spelt på dei siste vekene. Foreløpig spelar han rett og slett Tir na Noir betre enn far sin, som kanskje aldri har prøvd seg på den songen før. Nå går han over på “Den første song eg høyra fekk”, og “Oppi Lauvåsen veks det jordbær.” Det høyrest fint ut.

Her i huset blir det spelt seint og tidleg. Først og fremst av Halvard. Han spelar gjerne det same om og om og om igjen. Eg har stor toleranse for å høyra “Tir na Noir” trehundre gonger på piano og “Eye of the tiger” trehundre gonger på gitar. Eg let meg fascinera over pågangsmot og drive, og er litt misunneleg på at eg ikkje får til å laga musikk slik som gutane eg deler hus med. Sunniva dansar og går på solosong på sida av teatergruppene, så ho får henta ut det musiske i seg sjølv ho og.

I dag har eg fortald Lucialegender om Lucia som reiv ut augene sine og sende dei til mannen som ikkje ville la henne vera i fred, og om Lucia som kom til Sverige i ein kvit båt og redda folket frå hungersnaud.

Det er ei slags musisk oppleving det og, å sjå ungane sitja med store vidopne auge og drikka av forteljingane som blir lagt fram for dei. Eg har den beste arbeidsplassen i verda, men nå skal det bli godt med fridag og helg, for nå er eg ganske trøytt. Eg sovna på sofaen då eg kom heim, slikt skjer bare kvart jubelår.

Kjærasten min har kjøpt reker som me skulle ha til kvelds, men ingen av oss kjem liksom så langt som til å dekka bordet og finna dei fram. Kanskje dei får venta til i morgon?

Her pleier huset å bli pynta til jul lille julafta, men Halvard bad så tynt om å få lov å pynta litt, og eg klarte ikkje å motstå fryden hans ved tanken på jul i stova. Nå er det englar og nissar i salig kaos der nede… Og det er fint å framleis ha barn i huset.

Heidi