Men lerka stig frå gløymde grav
med sigersljod,
og vinden stryker inn av hav
så mild og god.
Og om me kjenner gråt og gru
og saknad sår,
så må me lerkesongen tru
som lovar vår.
Arne Garborg
Eg skal ikkje påstå at eg er veldig plaga av gråt og gru og saknad sår. Men det er vidunderleg vakre linjer.
Og alle saman kan me lerkesongen tru, som lovar vår.
Nå skal me konsentrera oss om Arne Garborg i nokre veker etter tre veker i lag med Torvald Tu.
Klasseromet mitt er eit lite univers, som ikkje eignar seg på trykk i bloggar på grunn av teieplikta. Men eg skulle unna lesarane mine eit blikk inn dit. Det er uhyre fascinerande å fylgja 18 totalt forskjellige individ gjennom
utviklinga mange år på rad. Ikkje minst er det spennande å studera samspelet dei i mellom.
Kvart over åtte får dei koma inn. Ein av dei er rask og presis i alt han gjer, og har problem med å forstå at eg ikkje står klar med nøkkelen i klasseromsdøra i det ytterdøra opnar. Så ramlar dei inn den eine etter den andre. Det er framleis ti minutt til skuleklokka ringer, og dei ti minutta er sette av til at barna skal koma ein etter ein og bli møtt med litt tid til å snakka og helsa god morgon.
Ofte startar dagen med litt ragtime eller klassisk musikk frå pianoet ved døra. Sjølv skriv eg programmet for dagen på flip-over-blokka og teiknar litt for å pynta opp,
rampete englar, eller tynnkledde ungar med store paraplyar.
Når skuleklokka ringer går eg til tavla og fortel om dagen som skal koma. Så er det ei lita velsigna stund med høgtlesing. Akkurat nå les eg ei vaksen bok for dei som eg kjøpte i Sverige i sommar. “Flickan som inte fick finnast”. Eg trur forfattaren heiter Ethel Lundström. Det er ei hjarteskjærande barndomsskildring frå forfattaren sin eigen barndom. Boka handlar om omsorgssvikt, neglisjering, alkoholmisbruk og mobbing. Det var eit forsøksprosjekt å lesa frå denne boka, men elevane lyttar interesserte, og etter dagens tekst har me små diskusjonar om innhaldet.
Så har dei første ti- femten minutta av dagen gått, og me held fram med pensum; grammatikk, dikt av Torvald Tu, brøkrekning og engelsk gloseprøve.
Nå er det duka for langhelg. Det kjennest heilt vidunderleg godt at eg har framfor meg 4 dagar så å seia utan fast program. Eg skal nyta tilværet.
Heidi
Jag vet!
Men du – när vi gått i pension, då kan vi skriva om dem, bara ändra namn och detaljer lite. Nyckelroman nder pseudonym kanske? Så mmycket osm vi varit med om i vårt jobb! 😉
Förresten, visst har vi en del kollegor som också förtjänar att bevaras åt eftervärlden? 😉
Tala inte om det för nån, men jag har faktiskt börjat lite!
Ja! – helst under pseudonym… 😉
Så heldige me er som får oppleva desse tinga…
Fattig er eg, som ikkje makta å arbeida i skulen….
Torun: Du trengdest nok ein annan plass.