Du ska få en dag i mårå
Ikkje det at ikkje dagen i dag har vore noko tess. Han har vore fin og veldig hektisk. Heldigvis fekk eg og Ingrid tatt med oss Oscar på tur i føremiddag, for resten av dagen har vore full fart med teaterøving, kostyme og kulissemekking. Det har vore utruleg intenst, og som vanleg kjennest tida farleg knapp på dette tidspunktet.
Med den eine gruppa var det mykje som ikkje fungerte optmalt, dei snubla i replikkar, gløymde når dei skulle inn og var litt ukonsentrerte. Eg forstår at det ikkje er bare bare å vera dei heller, mange av dei er midt oppe i konfirmasjonar og eksamenar og eg veit ikkje kva. Konklusjonen på dagens innsats for deira vedkomande vart at me må legga inn ei ekstraøving i neste veke om me skal koma i mål. Heldigvis var dei enige i det sjølv, det var ingen protestar. Det blir nok bra til slutt, og i den store samanhangen er det ikkje eit spørsmål om liv og død.
Og det har gått opp for meg at nå skal eg i løpet av eit veldig kort tidsrom arrangera to store selskap fordi eg fyller femti. I tillegg fyller Sunniva 18. Det blir den eine gongen i livet at begge feirer ein veldig stor dag med få dagars mellomrom. Eg blir litt sveitt med tanke på alt som skal fiksast, men det er ikkje første gongen eg har den følelsen, og pustar ein roleg då går det bra. På torsdag skal eg halda skrivekurs for lærarar og elevar på ein skule eit stykke her i frå. Det blir ei ny erfaring.
Heidi
LIknande innhald
From → Barna mine, Oscar Otto, Skriving, Teater og film., våren