Dæ kjæme enn dag i mårå

du må tru å håba at i mårå

blir dæ sol.

Ja tenk nå litt på i mårå,

du ska ikkje grina meir i mårå,

dæ blir sol,

så om dagen i dag æ veldig domme,

så sett opp et smil, dæ fins kje tvil…

for solå går opp i mårå,

du ska ikkje grina meir i mårå,

dæ blir sol.

I mårå, i mårå, den dagen æg elske, æ bara enn dag frå nå…

I dag har me øvd tre timar på «Annie», for her er det ikkje snakk om å kvila på laurbær etter å ha halt i land ei Roald Dahl- forestilling i sist veke. Det er ein intens og kjekk fase når premieren er rett rundt svingen. Dessverre mista hr Warbuck lyst og motivasjon til stykket for tre veker sidan, men me har fått flinke, flotte Sondre til å steppa inn på kort varsel, så det skal bli så bra så. Helene synger fletta av publikum som ei utruleg sjarmerande Annie, og Rakel som frøken Hannigan er omtrent den råaste varianten eg har sett av den dama. At nokon hadde gløymt at det var tre gonger så lang øving som normalt i dag, og at nokon hadde mista manuskriptet og dermed ikkje fått øvd, er slikt ein får ta med på kjøpet. Om seksten dagar er me klare håper eg. Barneheimsbarna song så eg vart omtrent tårøygd på:

Dæ æ grævla hardt for oss,
Dæ æ grævla hardt for oss.
Me får skjenn
og me blir slått.
Ingen kyss,
å alre godt,

Dæ æ grævla hardt
Ingen så æ greie, nei
Dæ æ grævla hardt for oss.

Skitne lagen,
sonne klær
lide mad dæ
får me hær,
Dæ æ æ grævla hardt.

Kjenne du på den kalde fæle trekken?
Kjenne du kor mørkt å trist der æ?
Du står å skure på den same skitne flekken,
di slår dæg viss du ikkje gjære dæ…

Ingen trøst når du he hatt vonde drømma
Ingen bryr sæg viss du grine kvær enn kveld.
Du står å håba at du konne rømma.

Men du kan ikkje og blir hær ligavel.

Åååååå
Tomt i magen liv
Råde stinkeliv
Alltid triste liv
Ingen framtid liv

Nissen ser me alre hær.
Julanissen ken æ dæ?
Ingen gjer vel dæg enn klem
Når du bur på barnahjem.
Dæ æ grævla hardt.

(Hermar etter miss Hannigan)

Du blir oppe te dette golvet skine
Slig så toppen på Chryslerbygningen

Bare mas, og mas igjen,
Ingen klemma bare skjenn
Snart så får me pryl igjen
Æg elske dæg, miss Hannigan

Dæ æ grævla hardt, for oss,
Dæ æ grævla hardt for oss,
Ingen gjer vel dæg enn klem
når du bur på barnahjem
Dæ æ grævla hardt,
Dæ æ grævla hardt,
Dæ æ grævla hardt.

Om nokon skulle lura på om dei får sett denne forestillinga, så har dei ein sjanse den 31. mai klokka 18.30.

Og etter end skuledag, steikte kongereker på kinarestauranten og tre timar teaterøving går mor heim med ullstrømpebukse under dongeribuksa, med vinterkåpe, skjerf og støvlettar, og synest i grunnen at maisola varmar ganske godt når ein kjenner etter. Eg har klart å spa fram vasken og kjøkkenbenken og å setja over ein oppvaskmaskin og handvaska to bunadskjorter. I morgon er det ein øvefri dag med sjanse til å henta inn resten.

Heidi