Gå til innhald

Luke 14 desember-23

desember 14, 2023
Etter ei særdeles intens veke følte eg meg som ein søvngjengar då klokka fortalde meg at eg måtte stå opp. Ein rask hårvask måtte det og bli, for slikt hadde eg ikkje hatt tid til heile veka.

Éin stor bag med klede frå kostymelageret på skulen, samt ein kaffikjele med storleik som frå eit gammalt bedehuskjøkken, skulle vera med i opp-pakkinga i dag, og Leif tilbydde seg å kjøra meg.

I bilen til jobb fekk eg plutseleg ein merkeleg sansefornemmelse. Eg vart så utruleg varm i fingertuppane, og varmen liksom breidde seg oppover i handa. Før eg fekk reflektert over om det var heilag energi eller eit begynnande slag, fekk eg ein følelse av noko fuktig og rennande. Blødde eg frå ein finger?

Eg løfta hånda opp for å undersøkja det nærare og såg at tuppen på strikkevotten min draup av kaffi. Det viste seg at pilgrimen min hadde plassert eit stort krus kaffi i kopphaldaren mellom framseta, og at eg var så i ørska at eg hadde sitte med handa i kaffikoppen utan å leggja merke til det. Ein god lått vart i det minste ein oppvekkjar. Eg trur eg snart treng ferie…

Kollega Lise hadde vore på jobb frå kvart på sju for å koka risgraut på frosen overskotsmjølk frå mjølkeskapet. Denne skulle elevane våre få invitera fadderbarna sine til å eta i lag med dei ni ein forlenga matpause. At nokon er på skulen på den tida for å by på arbeidskrafta si imponerer meg djupt og inderleg…

I dag fekk me lese ut «I et speil, i en gåte» av Jostein Gaarder. Sjølv om eg etter dei første kapittela lurde på kva eg hadde begitt meg ut på, så vart det ei fin leseoppleving. Me fekk nokre spennande samtalar rundt filosofiske spørsmål, og sjølv om temaet er trist, så er det vakkert og spennande på same tida.

Det aller beste i dag er at Sunniva og vesle Tage er på plass i heimen. Turen frå Oslo med barn i beresele og to koffertar hadde gått veldig bra. Han som nettopp var ein liten baby rasar rundt på golvet, reiser seg og går langsmed bordet, og vil helst ta og smaka på alt han ser. Eg trur juletreet skal få venta nokre dagar til med å stå der med dryssande nåler og spennande pynt.

Nå gler eg meg veldig til komande dagar i lag. Kvelden har eg brukt på eit arbeid eg har lova å gjera før jul. Tradisjonen tru så har eg framleis veldig mykje å ordna før jula kjem for fullt, men jul skal det bli.

Heidi

From → Uncategorized

Kommenter innlegget

Kommenter innlegget