Å tenkja langt fram

I dag har me hatt den første av dei to planleggingskveldane me pleier å ha kvart år på denne tida for å leggja planar for neste skuleår…

Tida går så forskrekkeleg fort, og det er heilt ubegripeleg at me allereie er så langt. Det følest alltid rart å ta fatt på timeplanar for neste år, men eg har innsett at nok eit skuleår er på tampen.

Nå er det under to veker til me pakkar trinnet med oss og dreg på leirskule til Evjetun, og før me tek ferie har me ei forestilling å visa fram som me nettopp har begynt å øva på. Det blir intense og viktige veker, og så er det ryddinga som kan vera ein styrkeprøve for dei av oss som ikkje liker å kasta noko som helst og som i grunnen er flinkare til det meste anna enn til det å rydda. Og så er det duka for lang ferie, det har dei rett i dei som seier at ein skulle vore bjørn om vinteren og lærar om sommaren.

Eg trur neste skuleår skal bli veldig bra. Me er ein fin gjeng som saman skal losa elevane gjennom det siste og viktige året på barneskulen. Av og til blir ein litt overvelda over alt ein skal få til, men mest av alt er eg takknemleg over utsiktene til å få henga med ein runde til.

Me har så lange lyse kveldar mot slutten av mai, og akkurat nå syng fuglane så fint utanfor vindauget mitt. Biletet over er frå Orrestranda klokka litt over halv ti i går.

Heidi