Sommar

Me har passert midten av juli og det er midt på sommaren. Me har hatt nokre dagar heime før ny ferietur og har fått vaska klede, rydda litt og pakka på ny.

Sommaren er ein tilstand. Eit rom i livet som av eg alltid lengtar litt tilbake til. Blåklokker og kløver, lyse kveldar og grøne tre, lukter av solkrem, blomar, gras og høy, smakar av søte jordbær og ville bringebær, det å leva litt utan struktur i eit hav av god tid. Alt dette er sommar og ingenting er heilt avhengig av sol og varme og fråver av vind og regn.

Men som innimellom gjer godt. I går var det sol og sval, blond sommar på Bryne. Tjue grader og varmt nok til å kasta jakken. Eg sykla ein tur langs Frøylandsvatnet, forbi Midgardsormen og så tilbake same vegen, stoppa litt for å fotografera og smaka på bringebæra som veks langs vegen. Nå ladar me bil i Lyngdal klare for Danmarkstur med heile familien.

Verda går sin skeive gang. Trump triumferar med skotsår i øyret etter nesten å ha blitt drepen i sist veke. Samtidig prøver dei å få Biden til å kasta handkleet inn for å sleppa til nokon som er yngre enn nokon og åtti. Snart er det OL.

Det vesle sommar livet, og den store verdenssituasjonen, der eit presidentval i USA som kunne minna om ein litt lite truverdig Hollywoodfilm, er bare ein liten del av alt som ikkje er heilt på hengslene.

Me må halda oss godt fast i alt som er godt og be til høgare makter om at me og alle andre menneske må bli kloke og sterke slik at me langsamt og litt etter litt kan koma oss ut av uføret og bidra til ei betre verd. Ei verd der somrane framleis kjem, milde og svale og varmar oss på ryggen.

Heidi