Ålbæk

Den aller første Danmarksturen med vaksne barn gjekk og til Ålbæk. Eg er ikkje sikker på når dette var, men det er sånn omtrent 14 år sidan. Den gongen var det bare me og «ungane» som reiste.

Noko av det eg hugsar best er stranda og den vesle hamna. I eit hus i hamna var det ein gjenbruksbutikk med brukte bøker. Der kjøpte eg mange danske bøker, mellom anna bøkene til Dea Trier Mørk som eg hadde slukt og lese om igjen opp til fleire gonger på norsk. Så låg eg på magen ute i sola og les

Ein av dei tinga eg hadde lyst til å finna ut var om dette utsalget framleis eksisterte, og ein dag var eg og Leif på ein lang trilletur med Tage i vogna ned til hamna. Til min glede såg eg at den same måten å skaffa seg bøker på eksisterte framleis, og eg kunne fornøgd venda tilbake med ein pose full av ulesne bøker. Når eg er i Sverige og Danmark kjøper eg alltid med meg bøker heim. Ein eller annan avtale gjer at skandinaviske bøker er vanskelege å oppdriva på originalspråket i Norge, noko eg synest er trist. Så lenge norsk og dansk er så tilgjengeleg for oss, så er det litt trist at me må gå vegen om nokon si omsetjing.

Dagane i Ålbæk har gått utruleg fort, og veret har vore det finaste me har hatt på nokon av Danmarksturane våre. Det har vore fint å vera saman, og for barnebarna trur eg at det å vera i lag med besteforeldre, syskenbarn, tantar og onklar i ei veke er heilt magisk og styrker opplevinga av å bli oppdregne av ein landsby.

Denne gongen gjorde utleie systemet på huset me budde i at veka i Danmark denne gongen bare varde i seks dagar. Nå er me pakka og klare til overfarten til gamlelandet, og står i fergekø i Hirtshals. Dei som skal til Oslo skal med ei anna ferge, så dei har me allereie sagt ha det bra til. Heldigvis skal me til Oslo om ei vekes tid, så ferien er ikkje heilt slutt endå.

Nå kjører me om bord, så nå får eg finna brillene og gjera meg klar til avstigning.

Heidi