Luke 24- Julaften – 24

Så har me teke denne kanskje mest spesielle dagen i året inn for landing.

Etter hektisk aktivitet på føremiddagen, kom me oss i kyrkja i tide og fekk høyra Iben og Hella synga i koret, kledde i like kvite kjoler med blå sløyfer i halsen og store raude sløyfer i håret. Barnekor er alltid rørande, spesielt på julaften.

Leia av presten fekk damene breka som sauer og førskolebarna som små lam. Mennene burte som oksar medan orgelet laga esel og tordivellydar. Me fekk spegla oss i ein stor spegel for å sjå menneske som er elska, og som Gud har glede i. Me fekk høyra om fred på jorda.

Når ein er litt trøytt, og situasjonen er ekstra høgtideleg, er det alltid fint å reisa seg og synga «Deilig er jorden,» songen om tonen frå englane og frå sjelene som alltid syng medan » tider skal komme, tider skal henrulle», og «slekt skal følge slekters gang».Dette verset har alltid rørt meg. Det var sterkt å stå mellom dotter og dotterdotter og synga akkurat desse orda i dag. Eg høyrde på radioen i dag at denne songen var skriven nesten på trass og som protest i ein vanskeleg tidsperiode med krig i Europa. Det er ein fin tanke at me fortsatt syng songen om tonen frå himlen midt i alt som er vanskeleg og uforståeleg.

Etter gudstjenesten var det å skunda seg heim igjen for å sørga for at pinnekjøt, poteter, kålrabistappe og riskrem skulle vera klar til servering halv seks. Sidan Halvard er heime, var me tre til å dela på jobben. I dag var det veldig greitt å ha eit par ekstra hender.

Julaftenfeiring er vel djupast sett eit kjend rituale som stort sett blir utførd i familiane etter lokale og familiære tradisjonar. Me hadde ein fin kveld, der midtpunkta var to glade jenter, som heldigvis hadde ein kjempefin kveld og som fekk vera oppe langt utover vanleg leggetid.

Etter at gjestene hadde gått, var det litt av kvart å ordna og rydda. Litt har me fått ordna med, resten tek me i morgon. Leif og eg landa framfor TV -skjermen med midnattsmesse frå Roma. Leif har gitt opp å halda seg vaken, og har sett programmet på opptak, eg held ennå fast medan eg skriv.

Akkurat nå snakkar paven om å ta ansvar i ei vanskeleg tid. Han ber oss alle kjenna etter om me har genuin medkjensle med dei som lid, og om me er klare til å leggja eigen bekvemmelighei innt til sides når me trengst. Det høyrest ut som ein veldig god idé. Nå må eg posta dette før eg somnar.

Gledeleg jul, har eg høyrt at det heiter nå etter at julaften er over, så det ynskjer eg alle lesarar.

Heidi

.