Om dei store og dei små tinga i tilveret ..

Dagens foto er eit av dei fine akrylmaleria elevane mine laga i kunst- og handverk. Sjølv om dette faget kan føra med seg ein del rot og kaos, så er det kanskje ein av dei aktivitetane eg kjem til å sakna mest. Eg synest det er så spennande å sjå kva elevane lagar og kva dei får til. Det er og spennande å prøva ut nye oppgåver. Heldigvis har eg to mormorjenter som og er veldig glade i å teikna, mala og laga ting, så det blir vel ei råd med å få bruka kreativiteten framover og.

Etter å ha hatt vakt ute i matpausen, ein matematikktime om likningar, og ein norsktime med skriving av avslutningstalar, kosta me på oss eit kvarter med leik som belønning for godt arbeid. Fire mann i sofaen blir ekstra kjekt for læraren når ho klarer snika seg med sjølv

Fire timar med utviklingssamtalar gjekk så fort som bare det, og så sykla eg bort til barnebarna for å vera barnevakt i nokre timar. Eg frykta at begge hadde sovna, men eldstejenta haldt seg vaken for ein klem og ein prat og ei bok. Morfar hadde begynt på barnevakta allereie, så bare sjarmøretappen gjenstod

Nå har eg oppdatert meg på den kvite røyken frå det sixtinske kapell og sett amerikanske pave Leo den fjortande koma ut på Petersplassen for å velsigna dei frammøtte og forkynna budskapet om fred. Eg håpar han kan bidra som ein fredsstemme inn i verda situasjonen. Som dei seier på latin: Dona nobis Pacem. 🕊️

Og for å gå over til noko meir prosaisk… Det skal bli ein sann fryd å vakna utan hjelp av vekkjarklokke i morgon…

Heidi