Nytt år

Nytt år

Livet klarnar, og vatna frys til,
under høg himmel og fullmåne.
Rosa himlar over horisonten
rammar dagslyset inn,
og lovar lenger og lysare dagar
om me bare viser tålmod.

Noko av det einaste me veit sikkert
om framtida akkurat nå:
Lyset skal koma tilbake.
Lyset skal gjesta oss
som ein soloppgang,
det og håpet vårt.

Me pustar håpet forsiktig ut,
som såpebobler der lyset kan spegla seg.
Me let det falla langsomt mot den frosne bakken,
og håpar at håpet frå mange av oss pustende
kan varma opp jorda
så ho igjen kan bera liv ingen av oss såg koma.

Me tenner faklar av håp,
og ber dei ut i mørket når natta kjem.
Me byggjer store bål av håp
og ber folk koma bort for å varma seg.

Så står me der tett saman
står der og støttar kvarandre
medan me ber han som skapte lys og håp
om å vera hos oss så lenge dagane finst
og leia føtene våre inn på nye vegar,
vegar av fred.

Heidi