I don`t remember getting older,

when did they?
Den språklege perla kjem frå Spelemann på taket. Og akkurat slik kjennest det… I dag tok eg meg sjølv i å sitja og sjå på denne filmen i lag med elevane mine, som lærer om jødedomen, medan tårene rann nedøver ansiktet mitt.

Det var bryllaupet mellom Zeitel og Motel, der dei stod under baldakinen medan alle gjestene stod rundt i mørket og song “Masel tov, masel tov”… Og så syng Tevye med malmfull bassrøyst:“Is this the little girl I carried? Is this the little boy at play. I don`t remember getting older, day by day. When did she get to be a beauty? When did he grow to get so tall…

Akkurat slik kjennest det. Eg omgjer meg med store ungdomar som ein gong var dei mjuke små barna mine, og akkurat som i songen, I don´t remember getting older…

Eg rakk såvidt heimom for å dusja før generalprøvane på “Snedronningen,” og medan eg sat der med lånt manus for å gje dei suffli med mjuk lyssetjing, lys i kandelaberen og kulissene på plass, så kjende eg hovudverken som har plaga meg dei siste dagane sleppa taket…

Eg kjenner mange fantastiske menneske, i dag kom Dagny på døra med heimelaga lasagne, baguettar, agurk og heimebakt rullekake fordi ho såg kor travel eg var, og fekk lyst til å visa oss omtanke. Sånt er sjelevarmande.

Finn et strå og træ det på…

Heidi