Litt spontanlyrikk
ttp://www.flickr.com/photos/ochristian/
I den blå timen
ser eg ofte livet glimra,
høyrer eg ofte
den magiske melodien,
medan eg stryk dotter mi
mjukt over korsryggen
og drikk svart kaffi,
og visst skal eg
halda døra open,
skal stå der
som ein gammal skomakar
i døropninga
og ønska aktørane varmt velkomen.
Bak meg skal katten mala
frå ei stripete pute
borte i sofaen.
Heidi
Kommenter innlegget
