Gå til innhald

Og sist, men ikkje minst: Det himmelblå romet

oktober 21, 2013

Grenen sand solnedgang


Nokre dagar

Nokre dagar
meir enn noko
eit lukka evangelium,
ein kvit stein,
ei fjør frå spissen av ei venge.

*

Den blå himmelperla

Nokre gonger
kryp eg inn
i den blå himmelperla,
for å liggja der heilt aleine,
for å kjenna
at eg høyrer heime
mellom menneska,

Det er for lett å gløyma
å opna hendene
når ein står der;
med pengar og kart,
med mobiltelefon
og bankkort
og skal ut
for å møblera livet
etter beste evne.

I den blå perla
hugsar eg
å ikkje gløyma å leva.

*

Gloria
Då me sat der,
såg eg mysteriet
liggja som ein glorie
kring håret ditt.
Eg som trudde
eg kjende deg.

*

Isdans

Ei ballerina
på danseskøyter
i tankane mine
er det du er,
med flagrande skjerf
og dusk i lua
der sviv du omkring
i store sirklar
på glatt føre
og ber lyset i hendene dine.

*

Tommelfingerregel

Eg skriv det
så fint eg kan
på den breie negla
ytst på den høgre tommelen:
La dei gode orda
sitja laust
fremst på tunga,
og ha vit nok til å hugsa
at dei kan gjera forskjellen

Dei og kjærlege auge.

Heidi

From → Poesi, Tru, Uncategorized

Kommenter innlegget

Kommenter innlegget