Så gjør vi så når vi heimatte går..

Så er me på toget att ein fin januarettermiddag med strålande sol og bitande kuldegrader.

Klokka er halv fem, og sola er i ferd med å gå ned. Horisonten er farga i gull og blodappelsin-nyansar mot dei kvite snødekte åsane, dei mørke rekkene av grantre og den framleis lyseblå himmelen. Nå gler eg meg til togturen heim med to gode bøker i bagasjen, og det er varmt og godt her inne etter at me har stått ute i kulda og venta på toget.

Me har hatt ein veldig triveleg dag saman med to av mine svograr og to av mine svigerinner, og ete nydeleg krema søtpotetsuppe med karri og peanøtter og med grovbrød til.

***

Det har gått fem og ein halv time sidan sist, og eg har lese to bøker eg kan anbefala: «Mors gaver», av Cecilie Enger og «Etter festen», av Kari Bøge. Dei er ganske forskjellige, men begge handlar om forholdet mellom ei vaksen dotter og aldrande foreldre, og begge skildrar ganske kompliserte mor-dotter-relasjonar. Det er ganske dårleg dekning, så det får bli med dette…

Heidi