Luke tjuefire to tusen og tolv – Fred over jorden

Som alle adventkalendrar, så endar denne og på sjølva julafta. Her hos oss var alle barna samla til julaftenfrokost, det var koseleg, og kaffien smakte godt sjølv om rydde og vaskeprosjektet mitt aldri kom heilt i mål. Etterpå vart det spelt spel rundt spisebordet medan eg tok meg ein halvhjarta runde med moppen rundt i huset. Nå har me vore på gudsteneste, fått og delt ut godjulklemmar og sunge Deilig er jorden. Ein barnesolist song denne nydelege songen:

 
Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud
stråler mot oss kjærlighet fra Gud.
Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,
misbrukt, skadet i den dype natt.
Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn,
ingen merker tåren på ditt kinn.
Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Bortskjemt, ensomt barn som vil ha meir. 
Trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber.
Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Håpsbarn, fredsbarn, barn frå evighet,
vis hvert jordbarn himlens herlighet.
Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Nå skal me koka oss litt kaffi, og så skal me til foreldra mine og feira jul. Takk for fylgjet gjennom adventtida.

Heidi