Tiande mai…

Mai månad kveler oss,
velmeinande og vennleg
tek han strupetak
med alle desse kirsebærblomane,
denne vennlege brisen
korleis vågar han røra oss på denne måten?

Svart-trost og vipe,
måltrost og alle desse andre
som aldri kan gje oss fred
Den første krydra angen av gras
etter ein lang vinter
Tunge angar av spirea,
nyutsprungne bjørker
og tidlege blomar

Alt dette som hentar oss inn
som gjer kveldslufta rusa av kjensler
og får oss til å lengta.

Å lengta etter det som var
Å lengta etter alt som kunne ha blitt
Å lengta etter alt som koma skal.

Trøytte av lengt,
med armane fulle av liv,
står me her og kan ikkje sova.
For våre urolege sjeler si skuld
finn me ikkje kvile.

Ein stad høyrer me gauken gala
for aller første gongen.

Snart skal blåklokkene
ringa sommaren inn
og me skal pusta friare.

Heidi