Gå til innhald

Skjærtorsdagsnatt.

april 9, 2009

Etter gudstenesta dekka dei av altarbordet. Presten og klokkaren bles ut kvart sitt av dei store altarlysa. Så bar dei ut lysestakane. Dei fjerna bibelen og altarboka, dei fjerna blomar, brød og vin. Utan blomar og sakrament står altaret nakent og klart for langfredag.

Då hadde me delt brød og vin. Me hadde sunge om himmeldogg og Getsemane og skjærtorsdag natt. Me hadde høyrt historia, som sannsynlegvis er lettare å skjøna dybdene av i ettertid, enn for dei som stod der der og då, med forvirring og opne sansar og prøvde å tolka kor livet tok dei hen. Det trur eg presten har rett i. Skjærtorsdag natt møtest fleire tider i eit brennpunkt kring nattverden.

For meg er kanskje påsken den viktigste religiøse høgtida. Eg kviler i mysteriet. På sida av å kvila i dagen.

Men eg har gjort langt meir enn å vera i kyrkja. Stova er forsøkt vaska med mopp og vaskevatn. Likevel ligg det til mi forundring masse støv i stova ein time etter at eg er ferdig. Det er eit like stort mysterium som at nattverdbegeret aldri let seg tømma heilt…

Mor og far har vore her og drukke kaffi og ete bollar. Me sat her alle saman med alle tenåringane og kjørte ein slags lightvariant av eit spørrespel. Så høyrte me på Halvard sine siste songar. Eg let meg framleis imponera.
Ein av dei handlar om ein som ikkje fiksar livet sitt heilt.
Refrenget er omtrent slik:

Day by day slowly faded away,
and he never made the train…

Eg påstod at det måtte heita reached the train, og ikkje made the train. Halvard påpeikte at det var ein metafor for ikkje å klara å koma seg med i livet som susar forbi, og at det å nå toget like godt kan heita to make the train som to reach the train. Det som forbausa meg var at dei tre eldre søskena hans var heilt einige med han. Har dei verkeleg rett? Men songen var fin.

Og så har me kokt oss ei stor gryte lapskaus. Nokon etterlyste akkurat restane, men nå er gryta tom. Sunniva skulle hjelpa meg å vaska golv. I forvirringa over å ha brukt salmiakk i staden for grønnsåpe, velta ho bøtta utover kjøkkengolvet, og det har rent salmiakkvatn gjennom golvet og ned på badet under. Eg kryssar fingrane for at me unngår ein større vannskade… To av barna mine har arva min evne til å knusa, øydelegga, gløyma att, og sleppa ting i golvet. Eg veit kva det vil seia å slåst mot gener… Eg har lite eg skulle ha sagt…

Eg sit her og reinskriv elevtekstar frå skrivekurset. Det er eit stort og spennande arbeid. Eg reknar to timar pr elev, og så blir det bok av det. Dei er flinke… I morgon får me føremiddagsgjester. Skal eg baka nå eller i morgon tidleg?
Eg trur eg ventar…

Heidi

From → Uncategorized

2 kommentarar
  1. Leif permalink

    Sunniva har jo arvet dine gode egenskaper også, et varmt og omsorgsfullt hjerte.

  2. Heidi: permalink

    Takk du min reisande kjæraste.

Legg att svar til Leif Avbryt svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: