Gå til innhald

Snapshot frå livet.

august 7, 2005

Eg står på verandaen på huset me har leigd under fotballturneringa, og eg ser at dei nærmar seg havkanten. Begge er kledde i joggebukser og T-skjorter og dei er heilt jamnhøge. Dei ber med seg kvart sitt badehandkle og går med besluttsame skritt mot stranda.

I eit halvt minutts tid ser eg dei ikkje på grunn av ein stor busk, men så dukkar dei opp att. Denne gongen har dei bare på seg badetøy. Dei har bunde opp håret sitt i heilt like hestehalar, men nå når dei har mindre klede ser eg tydelegare at dei er ulike. Vilde har strekt seg i sommar, ho har blitt blitt lenger og rundare i formene. Sunniva er langbeint, smal og vever i den rosa badedrakta. Dei blir ståande litt og nøla medan dei kalde bølgene kjkærteiknar dei sommarbrune leggene deira. Sola går bak ei sky og eg kan sjå at dei frys.

Hand i hand vassar dei utover, først er dei nølande, så meir besluttsame. Dei to legg armane rundt ryggen på einannan og vassar utover tett i tett mot den andre sin kroppsvarme. Dei er så vakre at eg får tårer i augene.
Jentene veit ikkje at eg står og ser på dei.

Då vatnet står dei til livet stansar dei opp. Nå kjem Vilde til å dukka først, tenkjer eg, og før eg får tenkt tanken ut har ho allereie gjort det. Vilde struttar av energi og mot, medan Sunniva er forsiktigare. Hendingsforløpet er lett å spegla på førehand. Akkurat som eg visste blir Sunniva ståande og nøla, og akkurat som eg var heilt sikker på ho ville gjera det begynnar Vilde å spruta vatn. Sunniva hyler og Vilde ler.

Eit sekund eller to ser det ut som om Sunniva har tenkt å snu og springa opp på land. Så tek ho mot til seg og dukkar. Då ho kjem opp att ser eg på heile henne kor gysande kaldt det kjendest, men nå tek ho til mot.

Med hestehalane vippande i havflata sym dei utover, så langt som eg har gitt dei lov, men ikkje lenger. Eg tenkjer at tolv årsalderen må vera den tida eit menneske er på sitt aller vakraste.

Alle skulle hatt ei jamnaldrande kusine å bada med i det store havet i august den sommaren ein fylde tolv.

Heidi

From → Uncategorized

3 kommentarar
  1. morsan permalink

    Å Heidi, dina texter får mig att må så bra 🙂

  2. Heidi: permalink

    Så glad eg blir for at du seier akkurat det, morsan.

  3. May Brit permalink

    Vakkert! Dine observerende øyne er gull verdt! Sitter her med tårer i øynene… Vi er heldige som har så vakre døtre!!!!

Legg att svar til May Brit Avbryt svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: