Seinsommarvise
Ein sommarkveld sist i juli,
kjenn lufta er mogen og varm,
ho angar av gras og av roser,
og stryk deg om kinn og om arm,
for framleis er sommaren sommar,
men snart må han takka for seg,
og tonen av varme og vemod
er mjuk og uendeleg.
*
Du er her i denne kvelden,
han fyller deg, vennleg og mild,
du kjenner at alt har ein ende,
og takkar fordi du er til.
Du takkar for livet som er her,
for Skaparens skapande smil,
og kjenner ein moldmjuk tillit
kjærteikna tru og tvil.
*
Ein svarttrost finn ly i mørket,
ein nattsvermar flyg, det blir natt,
men framleis skal sommaren synga,
til hausten må finna oss att,
men framleis skal dagane pusta,
og sjølv er du nesten ung,
høyr svarttrosten syng mot natta,
og tonen er vemodstung.
Heidi
Nydeleg!
Tusen takk 🙂