Gå til innhald

Eg vil og…

mai 24, 2005

I dag kjørde eg heilt ut til havgapet litt lenger sør. Eg hadde sagt ja til å hjelpa til å omsetja ein tekst som skulle brukast til lokal pilgrimsvandring. Ho eg skulle besøkja for å samarbeida med eit par timar, kjende eg litt frå før. Ho leiger eit gammalt lite hus heilt ute i havgapet. Det lukta salt og sjø utanfor huset hennar og inne var det fine gamle plankevegger.

Me drakk kardemomme- og kanelte og snakka om det å ha det travelt. “Eg vil heller ha litt mindre pengar og kjenna at eg lever,” sa ho. Og eg kjende at det var så sant, så sant. Eg vil og jobba redusert og ha mykje tid, tid til å tenkja, tid til å lesa bøker, til å gå turar midt på dagen og til å skriva dikt og songar. Eg vil og bu i havgapet og drikka kardemommete med kanel. Eg vil vera klok og varm og ha godt om tid og heimebakt grovbrød til alle som bankar på døra mi… Snart er det sommarferie i alle fall. Då skal eg leva litt meir av den draumen.

I dag har eg jobba teater heile arbeidsdagen. Me har øvd og øvd på Snehvit og dei sju dvergane med femte, sjette, og sjuande klasse. I morgon skal Snehvit sitja ved mora sitt dødsleie, den onde stemora skal synga solo om det å vera vakker, ond og sterk og jegarane skal boikotta henrettinga dei er blitt utkommanderte til å foreta. Dyra i skogen skal dansa rock, dvergane dansa etter tyrolarmusikk, og stemødrer koma i flokk og fylgje for å forheksa hovudpersonen.

Til slutt skal Snehvit døy og leggjast i ei så godt som autentisk likkiste laga av plexiglas med ein kvit trekross på loket. Stig har utført jobben sin så grundig at eg mest har fått kalde føter for å bruka ho. Ho ser liksom i skremmande stor grad ut som ei ekte kiste, og dvergane skal dekka loket med røde roser… Heldigvis skal prinsen koma, han skal kyssa prinsessa si som straks blir levande att. Dvergane skal løfta henne ut av kista og alle skal vera glade…

Ooops… Nå har eg gløymt å kjøpa roser… Kor får eg tak på dei før klokka ti, mon tru? Eg har viss nokre heilt bleikrosa halvvisne roser nede i ein vase i stova. Eg får sjå om dei kan vera brukbare. Uansett, barnehagane i byen, og alle barna i første -klassane kjem for å sjå på. Tindrande barneauge er sånn omtrent det finaste eg veit.

Heidi

From → Uncategorized

One Comment
  1. Tintomara permalink

    Å, den föreställningen skulle jag verkligen vilja se!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: