Seilas
Etter sakrale Eidslott, unnar me oss eit dikt av den meir sprelske Ernst Orvil. Det er sommarferie, og det er ingen grunn til ikkje å slå på stortromma sånn reint dikt- og bloggmessig…
Seilas
I et sakte synkende nirvana
gjennom våre sommeraftentanker
farer dagen ganske
langsomt sammen
mens vi faller av
og kaster anker
Jorden legger seg mot himmelranden
dagen bryter sammen under kjolen
Nesten naken aner hun at livets
mørke uformål
er reist i solen.
Ernst Orvil
Kommenter innlegget