…som følger sin innerste lengsel

Eit av mine store førebilete i livet heiter Martin Lönnebo og er pensjonert svensk biskop og forfattar av fantastiske bøker. Her i heimen er me nettopp ferdige med å lesa ei bok av han som har ørkenvandring som tema. Nå går me over til ei av dei bøkene som har gitt meg aller mest hjelp til å orientera meg i verda og livet mitt, boka «Veven» med undertittelen «ei treningsbok for sjelen». Eg har lese boka mange gonger, men det er nokre år sidan sist, og nå kjenner eg at det er på tide.

I føreordet skriv han «Livet har to retningar, den ene er rettet utover mot den materielle verden, den andre innover mot den åndelige… Ve oss og alt levende dersom materien taper sin åndelige dimensjon, overflaten mister dybden og kraften sin verdi. Den indre tomheten er vår største trussel for fremtiden.» Videre skriv han: «Jeg frykter tomheten for de mange og innestengtheten for de få». I det legg han at han ser ein fare for at dei mange mistar interessa for og grepet på dei åndelege sidene ved livet, og at dei få kan utvikla ekstreme trusgrupperingar som er lite opne for verda og livet.

For meg er dette tekst til ettertanke. Eg vil til slutt dela det diktet han begynner føreordet sitt med. Det er vakkert og spelar på saligheitsprisningane i Jesus si Bergpreike som mange av oss kjenner til.

***

Til himmelrommet, hjertet, sandkornet og de som ikke regnes med:

Salige er de vevere som søker åndens skjønnhet,
de skal bli lette som sommerfugler.

Salige er de vevere som følger sin innerste lengsel,
de vever sine egne vinger.

Salige er de vevere som følger sin ytterste lengsel,
de vever vinger for mange.

Salige er nådens mennesker,
de lyser i mørket.

Salige er det udelte hjertets helgener,
de skal se Gud.

Martin Lönnebo

Eg vil la orda hans stå som de er, sjølv om eg tenkjer dei kanskje kan virka uvane eller gammelmodige for nokre av dei som les. For meg gir dei meining.

Heidi