Langt oppi lia der veit je et sted…

det snør og det snør og det snør nesten ned.

Det fins itte væger, det snør og det snør,

og ingen har vært der i jula før.

Men nå kommer du og jeg og dompappen,

heisan og hopsan og tralala…

Slik song Alf Prøysen i barndomen min, og nå forstår eg betre kva han meiner. Her har det snødd og snødd, og då eg skulle i førjuls-stikkinnom- besøk hos Anne Mette på sundag, var det heilt uframkomeleg. Siste biten måtte eg ta meg fram til fots, og det var omtrent midt i byen. På veg heim stod ein bil bom fast i ei rundkjøring. Me stoppa og kjøpte thailandske små vårrullar med peanøttsaus. Dei smakte fortreffeleg.

Etter ein dag med hard julejobbing og koselege kaffibesøk, er det på tide å pakka kofferten med juleklær for å kjøra femti mil sånn omtrent rett aust… Dei har lova snø og kuling. Det kan koma til å bli ein interessant tur. Nå må eg skrida til verket slik at det blir nokre timar med søvn før eg må opp klokka sju…

Heidi