Då eg framleis

Då eg framleis

hadde små munnar

som drakk av meg

*

framleis

hadde dunete

trillrunde små hovud

som lukta honning

mot halsgropa mi

*

framleis

såg mjølkedropane

renna

over tannlause smil

og ferskenkinn

*

pakka inn

i mjuke

flanellsteppe

i blått og rosa

*

laga eg

dei første eventyra

om å verna dei

mot mistelteinar

og spinneteiner

*

eg la planar

for å verna Balder

for å bygga rosenhekkar

til vern mot vonde spådomar

*

nå øver eg meg

i å sleppa taket

og la dei ta til vengene

*

medan hjarteslaga mine

framleis

er bøner alle saman

til Gud om vern

og visdom

*

til nornene

om gode skjebnar

*

til Timmy grashoppe

om å gå på sida av dei

*

men i mitt ytterste mot

vil eg dei skal ta med seg liva sine

og leva dei sterkt og sårbart

 

Heidi