Lengtingsvise i mai

Lengtingsvise i mai

I maidagar som kjem i grått med hutring, regn og vind,
når trea held på knoppane,og katten helst vil inn,
når regnklede blir kvardagsdrakt og vottane er på,
må pulsen dunka lengtingstrøytt mot våren som er nå.

For våren går mot sommaren og snart er juni her,
sjå kirsebæra blømer kvitt og sommaren er nær.
Om regnet silar utan stans og vinden bles deg skakk,
så smiler du mot kvitt og grønt, og mumlar ein slags takk.

For visst skal det bli sommar snart, og visst skal sola le.
Du har jo levd her lenge nå, og veit at slikt kan skje.
Ein stad bak vind og høljeregn skal sommaren bli blå,
skal solvind varma ryggen din og sommarhjartet slå.

For me er barn av nordavind av tolmod, lengt og tru,
me føddest her på Jæren, og me veit her skal me bu.
Og dei som ventar lenge nok, skal kanskje ein gong få,
i mellomtida lengtar me og smiler mot det grå.

Heidi