Luke sju er etterlyst, så her kjem ho…

Det er jo eit fint teikn på at nokon les bloggen min når eg får ein etterlysning på sms klokka elleve: «Når kjem luke sju?» Slikt set eg pris på. I dagmorges kunne eg feira soloppgangen heime på kjøkkenet mitt med to adventlys i staken. Eg hadde skrivedag, og i dag har eg rett og slett hatt ein effektiv skrivedag og fått laga ferdig eig førsteutkast til tiandeklasseforestillinga før påske. Det er andre som gjerne vil ha manuset for å kunna begynna på sin del av jobben, og det har eg stor foreståing for. Det hjelper meg og til å få unna arbeid eg elles heilt sikkert ville ha spart til juleferie

Den første eg såg då eg opna luke sju var Eli Rygg. Eg hadde lasta ned den nye boka hennar «Jeg vet at man kan bli helt glad igjen» på i-paden. Det er ei sterk og sår bok med veldig mykje klokskap humor, styrke og livsmot. Boka er herved anbefalt. Eg vart så berørt at eg skreiv ei lang melding til forfattaren, som eg håpar når fram. Dagen har vore lang og god, og nå ser eg at eg bør gå inn for landing. Som eit apropos til lysa på biletet, så sluttar eg med andre verset på adventsalmen min:

For alt me ikkje makta, Gud,
for alt som gjekk i stå,
for alt me aldri gjorde,
og for alt det som me må,
to lys står tend for tru og von,
to spinkle lys i mørket står,
så set me oss i ro hos deg,
og søkjer fred for tanken vår.

Heidi