Tjueandre mai
Sånn aller snarast må eg bare leggja inn nokre linjer her, for det å blogga klokka to om natta natt til måndag må nærma seg det glade vanvit… Eg har jobba som ein helt heile helga, og nå ser eg land… Eg har nesten halde mine eigne deadlinar, det er bare det at som evig tidsoptimist så opplever eg stadig at ting tek ca tre gonger så lang tid som eg liker å tru. Eg stod opp i åttetida for å få ein lang arbeidsdag og bare avbrote av ein fin kveldsgudsteneste, så har eg sitte her sidan… Den positive delen er at alt eg har gjort i dag har vore kjekt arbeid, og timane har rent som sand mellom fingrane mine.
Desse bileta er frå rigginga av bønevandringa som eg er ansvarleg for på kveldsgudstenestene. I dag hadde eg med meg flinke Kristin som er så utruleg flink til å få ting til å bli fine. Det var ein spennande kveld med tema religionsdialog, og den eine gjesten i dag var Kian Reme. Den andre gjesten var imam- utdanna bosniar. Det var lærerikt og fint. Eg har stor tru på dialog, respekt og oppriktig interesse for å finna ut korleis verda, livet og trua ser ut frå andre synsvinklar. Det må forresten vera anstrengande i desse dagar å vera muslim og måtta fortelja alle ein møter at ein ikkje sympatiserer med IS. Det trur eg nemleg at dei færraste muslimane i Norge gjer. Det som nok vil tvinga seg fram er det å våga å ta offentleg avstand frå ekstremistisk og fundamentalistisk utøving av islam.
Eg ville gjerne ha skrive mykje meir om det ikkje var for at kokka er blitt alt for mange. Eg har god tru på at morgondagen skal bli ekstra fin, men det er kanskje ein ide å få seg litt svevn før han kjem…