Skip to content

Skam få den som gir seg

juni 13, 2016

image

Av og til får eg fikse idear. Eg innser det til og med sjølv. Heilt sidan eg laga forslag til manus til forestillinga me skal ha i morgon, den elevane på eit gitt tidspunkt skal synga «Blåklokkevikua» av Alf Prøysen, har eg sett for meg at nokre elevar kunne «plukka blåklokker» på scenen under songen. Eg har heile tida visst at dette er lovleg tidleg for plukking av blåklokker, men eg tenkte at sidan det har vore så fin forsommar, så kunne det tenkjast at det lot seg gjera. Utan hell har eg leita etter blåklokker dei siste vekene, og fått tips på facebook om kor eg kunne leita. I dag sykla eg ut etter skuletid for å sjekka opp stadane der ryktene sa det skulle ver blåklokker. Eg hadde ikkje så frykteleg lang tid på meg, for eg hadde invitert foreldra mine og barna mine på pannekakemiddag klokka seks, men ein time og halvannan kunne eg ta meg tid til.

Først såg det dårleg ut, men så fann eg fleire parti langs vegen, nesten ved Njåskogen ,der det vaks blåklokker, nokre av dei hadde så vidt sprunge ut. Så nå er i alle fall blåklokkene i boks, eller rettare sagt vase. I dag har me øvd heile dagen, og strekt ungane så langt som me fann det forsvarleg. Dei er ikkje så veldig store, og det gjeld det å ha i bakhovudet for me vaksne vil jo gjerne at det skal bli så bra som mogleg. Den største utfordringa er å få åtte- niåringar til å hugsa å stå nokonlunde roleg i kortrappene, å ikkje fortapa seg i ting som gjer at konsentrasjonen sviktar og hugsa når dei skal gjera seg klar til å gå av og på scenen i tillegg til å ha kontroll på kostymene sine. Dei har klart å læra store mengdar tekst, og syng kjempefint når dei klarer å konsentrera seg. Det å laga forestillingar er noko av det travlaste og kjekkaste ein gjer som lærar, og eigentleg er vel prosessen det viktigaste… Fortel eg meg sjølv og kryssar fingrane for i morgon. Det er ikkje bare bare å halda styr på syttifire tredjeklassingar som skal vera skjerpa og konsentrerte og yta sitt beste, men heldigvis så er me fleire vaksne i godt samarbeid 🙂

image

Eg trur jammen at eg skal la Nora Brockstedt synga Prøysen for lesarane mine i dag og, ho gjer det så nydeleg. For dei uinvidde så er blåklokkevikua den veka blåklokkene blømer på sitt finaste, men uttrykket vart og brukt om dei vekene midt på sommaren då det var pause mellom onnene og barn og vaksne kunne unna seg å ta det litt meir med ro enn i dei travlaste arbeidsvekene.

Heidi

From → Uncategorized

Kommenter innlegget

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: