Gå til innhald

19.mai

mai 19, 2023
I dag har me feira Sunniva sin tretti-års-dag. Alle var friske etter ei veke det fleire av gjestene har hangla litt. Det kjendest veldig bra at feiringa kunne bli etter planen.

Me hadde bestild bord på Drivhuset kafé og bageri. Sola skein utanfor dei store vindauga, og inne var det deilig sommartemperatur. Alt er så estetisk vakkert der, nokre menneske har bare evna til å skapa vakre rom som det kjennest godt å vera i. Me hadde buffet og koste oss der i eit par timar før me reiste heim til oss til kaffi og kaker, der tre gjester til hekta seg på feiringa.

Oldemor, oldefar og tante May Brit fekk helsa på det vesle nye familiemedlemmet.

Han klarte seg heilt utmerka i selskapslivet, og sjarmerte alle saman i senk. Dagens antrekk var ein liten dress med vest og tversoversløyfe, ein presang frå tante Ingrid og familien.

Med ein nyfødd liten gjest i heimen har eg fått gjenoppfriska tilveret med eit menneske som er veldig ny i livet. Eg har vore barnevakt om kveldane og byssa vesleguten gjennom dei urolege ettermiddagstimane dei siste to dagane. I kveld fekk en meg ein time og halvannan med ein litt uroleg og kavete gut i beresele på magen, og i natt fekk eg jammen lov til å prøva meg på ei nattevakt, noko som i praksis vil seia å prøva seg på svæving av spebarn som nettopp har blitt amma og som ikkje har tenkt å sovna att.

Den vesle vennen starta nattegildet med å lysa opp i dei nydelegaste babysmila nokon kan ønska seg, ei hjarte- og sjelevarmande forestilling for ei mormor nettopp henta ut av nattesvevnen. Kanskje eg burde teke det som eit hint om at han ikkje hadde tenkt å sova burt nesten-sumarnatta. Min strategi var byssing, bering og song, og til slutt, etter ein dryg halvtime, måtte han litt motvillig gi tapt og la auga gli igjen sånn omtrent i overgangen mellom Bonnie banks of Loch Lomond og Fagert er landet… Og så sov han heilt til tidleg morgonsmat, og endå lenger etter ein solid frokost.

Nå ligg han her i eit babynest og søv sin søtaste søvn medan foreldra får sjansen til å ta igjen litt av søvnunderskotet oppe på gjesteromet. Og kroppen min hugsar korleis det er å bera rundt på eit nytt lite menneske med litt for lite søvn innabords. Det er ei veldig sterk og levande kjensle…

Heidi

From → Uncategorized

Kommenter innlegget

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: