Det blømer…

Påskeliljer i beda, hestehov og løvetann i grøftekantene og til og med eit og anna frukttre. Bjørkene har fått grønt slør. Det er vakkert.

Eldstejenta i Los Angeles, eldsteguten i Polen, kjærasten i Spania og syster i Firenze. Hallvard, Sunniva eg og kattane held oss heime. Her er meir enn nok å bestilla.
Eg har tenkt å bevega meg ut i den fine sola i løpet av dagen, så her gjeld det å henga i. Skal henta min kjære på flyplassen ti på sju, og så ber det rett i femtiårsdag til Jan Atle.

Men først ville eg gjerne få rydda og vaska og finna klær eg kan ha på meg i kveld.

Frifredagane er smilehola i livet mitt. I går fekk eg bakt seksti grove rundstykke til konfirmasjonen og ei kransekake av ferdig masse. Først såg det ut som om ringane sat ubarmhjertig godt fast i formene. Eg frykta at heile kransekaka ville enda opp som ein stor haug smular, men heldigvis virka trikset med å setja formene inn i fryseboksen og så lirka dei ut etter ca 15 minutt.

Eg har nok litt vel mykje lagra på den indre harddisken for tida, for rg hadde gløymt at eg skulle ha sundagsskule på samtalegudstenesta i morgon. Søte, varmhjerta Jorunn tilbøyd seg å gjera det heilt aleine. Eg hadde eigentleg takka ja til generøsiteten hennar, men så kjende eg at eg ville. Temaet for andakten er seier over døden, og det kjenner eg at eg faktisk gjerne vil sankka med ungane om. Så nå skal eg pakka det hemmelege skrinet med hemmelege ting. Sunniva skal vera med og vera løve.

Konfirmantane skal og bidra på gudstenesta. Halvard skal spela piano og ein annan konfirmantgut synga solo til. Så nå øver han på pinoet:

Det einaste hun ønska seg det var en solskinsdag
skyfi himmel
ein problemfri time i gode venners lag…

Eg er bittelitt nervøs på hans vegne, for det er jo eigentleg gitaren han brukar å spela på. Eg veit at det er vanskeleg å spela til song, og at det kjem til å vera stappfullt i kyrkja. Men det er bra at han kastar seg utpå og vågar.

Nå kan eg ikkje bruka meir tid på skriving. Eg vil ut i våren sånn etterkvart.

Heidi