Bare på leik-
Ein av dei lyrikarane som har fått mest merksemd i Noreg dei siste åra heiter Ellen Einan. Ho har gitt ut mange diktsamlingar, men debuterte først som skikkeleg vaksen dame. Ho har fått mange prisar og mykje omtale. Noko av det som vekte mest merksemd, var at ho skriv noko ho kallar automatskrift. Ho bare set blyanten på papiret, fristiller alt i seg sjøl, og så begynner blyanten å gå. I det siste har ho moderert det ho seier om skrivemåten sin. Først forklarte ho det som skrift frå noko utanfor henne sjølv, eller frå ånder inne i henne. Nå heller ho meir til å kalla det spontanskrift, og eg trur ho ynskjer å avmystifisera arbeidsmåten. Eg har lese mykje av Ellen Einan dei siste dagane, og sjølvsagt må eg prøva meg litt på spontanskriving. Hos meg er det ingenting mystisk med denne skrivemåten. Eg skriv bare det første som fell meg inn utan å tenkja meg om. Eg finn orda i eigne tankebanar, i fall nokon måtte lura, og dei er sjølvsagt langt mindre mystiske enn Ellen Einan sine dikt. Her tek eg med eit bydikt…
Bydikt-
I den mørke byen
går folk med høge hattar.
Menn med like luer
kjem i lange rekkjer.
Lengtedamer
kjøpedamer og levedamer
går på høge sko mot brusteinane.
Korleis klarer dei balansen
desse leande glededamene,
desse hastande hentedamene
desse rolege tenkedamene
med trillebagar
og handvesker frå Gucci og nille?
Det står krokodillar i gatesmuga.
Krokodillar med lærfrakkar og store solbriller.
Dei smiler med blendande kvite tenner,
og har avisene under armen
medan gasellemennene joggar
som lyseblå og raude lyn
flyg dei over fortjengerfelta
flyt deu langs sykkelstiene.
Eit piggsvin kryssar gata på raudt lys.
Piggane strittar av hårgele.
Han sig med forsiktige steg mot vannfontena.
Moldvarpar med kvite stokkar
smyg seg langs husveggene,
og alle blomsterbarna drikk
sjampanje og pæresaft
henslengte i rosebeda.
Det syng i byen no.
Det dansar i gatene,
alle røyskattane med rette ryggar
og lange glade halar
spelar på fløytar
slår på symbalar.
Sorgfruene set seg på benken,
tek fram små runde rullar
med mariekjeks og rugkaker.
Sjiraffane kjem syklande
på lange rekkjer
på kvar sin einhjulssykkel
med fiolar og tusenfryd i hendene.
Dei små rottene gøymer seg i kjellaren,
dei kikkar ut på musikken
med små engstelege perleblikk.
Frå fontenane sprutar det villbringebærbrus
og dei vakre vannliljene
gjer seg kvite
for ein mann med lange vadestøvlar
på veg mot elveosen.
Alle desse små kinesiske bruene,
og alle trea med fulle hender.
Dei ber store klasar
japanske kirsebærblomar.
Kom skal eg kyssa varmen i deg
seier ein mann med lang nase
og mjuke armar
der han står på eit kumlok og ventar,
men ballettjenta med minkpels
vrir seg engsteleg unna.
Snart er det mørkt nok til at faklane skal tennast.
Ein eim av parafin ligg allereie i lufta.
Villvin og klematis strekkje seg i forventning
og ungane får lov til å vera oppe.
Dei sit i fulle barnevogner
dei vinkar med flagg og tåteflasker.
Det er snart på tide nå.
Heidi
herlegt! Kvar tek du det frå?
Blir inspirert av familie og venner, veit du…