Om fjell og sånt.
Når alt det galne
plutseleg ligg der
og stenger oss inne.
*
Når utsikta blir fjelltoppar
med problem på.
*
Og alt me ikkje orkar
lyser kaldt i mot oss.
Då skal me gripa sjansen
snu oss rundt
gå ein annan veg,
leggja oss ned i graset
kikka opp på himmelen.
*
Det er då me skal samla mot,
og la fjella liggja
der dei ligg.
*
Heilt til me ein dag
klare til kamp,
finn fram hakker og spader
puttar fisherman i lomma
og brettar opp erma.
*
Sånne som oss gjer ikkje opp,
men det kan
rekka å ta litt om gongen.
*
Fjell spring aldri i frå deg.
*
Nokre gonger
er det like greitt å gå rundt
som å klatra over,
seier eg til andre og til meg sjølv.
*
Det er
slett ikkje alle dagar
som er laga
for å klatra over fjell.
*
Men så kan det koma
ein og annan dag,
med skarp luft
og passe mykje sol og skugge,
og ein oppmuntrande vind i nakken.
*
Då skal me snøra på oss klatreskorne
me skal rapellera
som om me aldri skulle ha gjort anna
med isøksa dinglande kjekt i beltet
om det skulle falla seg slik
at me skulle få bruk for ho.
*
Då skal me klatra med fryd
i leggmusklane
og triumf i brystet.
*
Og visst skal me stå der
på toppen til slutt
med rett rygg
og trøytte aksler og armar
*
Kom igjen
når den rette dagen er der,
då finn du oss
med fritt blikk
oppe ved varden.
*
Heidi
fint dikt.
Takk 🙂
Fint! Hoppas det är sant också….
La oss velja å tru det, Tintomara.:-)