Gå til innhald

Eg og Einar Skjæråsen

september 5, 2014

image

*
Min elskede! Jeg har en vise å synge
når bladene faller og fuglene drar.
Det sukker i skog efter sang som forstummet,
det mørkner i muld etter grøde som var.
En blekere årstid skal røre vår tinning
med hastige vinger og drivende løv.
September skal gå over jorden og kalle
dens ånde til stillhet, dens hjerte til støv.
*

image

Det er noko med Einar Skjæråsen sine dikt som går rett i hjartet og i magen på meg. Dei eg er aller mest glad i, trur eg må vera dei dikta han har skrive om august og om september. Eg klarer ikkje å la vera å ta med teksten til «Høstvise» i år heller. Det er så vemodsvakkert og sant det han skriv. Eg trur eg er ein relativt glad og optimistisk person, men i musikken inne i meg er det nesten alltid ein streng som kling i moll. Eg trur kanskje denne strengen trengst som mørket som gjer gleda djup. Av ein eller annan grunn grin eg nesten aldri i sorg og sinne, men musikk og ord som rører ved denne strengen kan få tårene til å flyta forsiktig ned mot kinna.

En sommer er borte, og ringeren ringer.
Og vinteren venter bak visningens port.
Vi også skal møte vår høst og forarmes.
Vår styrke skal trenges tilbake – og bort.
Og sneen skal falle så stille så stille
– og stemmene dempes i fàr og i foss.
Og engang – en vårdag – skal knoppene springe,
og heggen skal ange, men ikke for oss.
*

image

Vi er hos hverandre, mens dagene vendes
mot fjernere himmel og lavere ild
– og alt som har feste og hjem under solen
er med i det store mysteriespill.
Jeg favner din favn og jeg kysser din panne
og har deg med ømmere tanke enn før.
Min elskede: jeg har en vise å synge
når fuglene flokkes og trekker mot sør.

Einar Skjæråsen

image

Har du høyrt vakrare vise om kjærleik. Eg skulle ønska eg kunne skriva slik. For meg er hausten ei av dei finaste årstidene, men han har eit streif av vemod som er både vondt og godt. Når fuglane reiser og blada skiftar farge blir ein så smerteleg klar over vår eiga vandring gjennom årstider og livsfaser. I naturen veit me at det alltid ventar ein vår for dei som får leva. Eg beundrar menneske som lukkar døra til livsfaser og går nyssgjerrige og med rak rygg gjennom døra til den neste. Eit slikt menneske vil eg gjerne vera. Eg las ein stad at det vart sagt om eit menneske at han bevarte nyssgjerrigheita og interessen for livet heilt til det siste. Eit slikt menneske vil eg og gjerne vera. Eg har sikkert brukt dette sitatet og før i dette forumet, men Stein Mehren toler å bli brukt fleire gonger:

For den som elsker er årstidene åpne dører
og du skal gå inn. (Stein Mehren)

Ha ein fin septemberdag.

image

Heidi

From → Filosofi, haust, Poesi, Viser

Kommenter innlegget

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: