Skip to content

Luke seksten- mørketur

desember 16, 2014

image

I dag tidleg tok me i mot ungane etterkvart som dei kom og sa at dei ikkje måtte kle av seg yttertøyet. Tvert i mot måtte dei kle på seg dersom dei var tynnkledde, henga ranselen på knaggen og stilla opp ute. Kvart over åtte var det framleis mørkt slik biletet viser. Så stilde me dei opp og gjekk gjennom dei halvmørke gatene ned til torget.

image

Der nede stilde me oss i to ringar rundt juletreet og song dei gamle julesongane om å høyra heime i klappeland og trampeland, om å skylla sitt tøy tidleg ein tirsdags morgon, om rottene som skotter på den sinte julenissen og grøten hans og om å knytte kjærlighets hellige bånd og love og elske hverandre. Til slutt avrunda me med den meir moderne «En stjerne skinner i natt», og det heile kjendest nesten litt magisk. Det var fint å vera på torget med syngande barn medan dagen vakna på Bryne og morgontrøtte menneske gjekk over det elles folketome torget på veg til jobb.

Etterpå las me bok om Lucia og om Marias lille esel, og ungane forfatta eigne Luciabøker. I siste timen samla me oss i lilleaulaen i halvmørke med masse levande lys som lukta krydder og appelsin. Der høyrde me om sjongløren Giovanni som vart for gammal til å sjonglera og måtte pakka vekk sjongleringsutstyret og den kvite sminken sin i ein gammal koffert. Til sist forvilla han seg inn i eit kloster på julaften og halvt i forvirring såg han eit svært alvorleg Jesusbarn i fanget til mor si, og den gamle klovnen fann fram sjongleringsutstyret sitt for å prøva å muntra opp barnet på skulpturen. Han sjonglerte som då han var ung, og kroppen tolde ikkje anstrenginga og han datt død om på golvet med eit smil om munnen. Då munkane seinare kom inn i klosterkyrkja fann dei han, framleis smilande, medan Jesusbarnet på skulpturen sat med eit stort smil og ein gulfargen sjongleringsball i hendene. Det er ein uvanleg vakker historie, som handlar om det å gi glede til andre.

Eg liker klovnar,og historier om gjøglarar og hoffnarrar. Kanskje eg kjenner meg litt att i dei…

Etter skulen var det rett vidare til juleavslutning med elevane mine på skapande skriving. Det var fint det og. Nå kjenner eg at eg er veldig trøytt. Det er slik det kjennest kvart år på denne tida, det skal verkeleg bli fint med juleferie. Nå sovna eg viss litt over tastaturet. God natt! I morgon får me Sunniva og heim. Det blir fint.

image
Heidi

Kommenter innlegget

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: