Grøn lykt av glas

Er du ei mormor?

spurde seksåringen

då eg sa god morgon.

Eg svara at det hadde vore fint,

men enn så lenge

var eg nok bare ein vanleg lærar.

Så nå går eg rundt

forkledd som mormor,

tenkte eg lattermildt,

og det eg ikkje er kan eg kanskje bli?

Som ein mormorforkledd lærar

blir det nesten litt høgtid

over å gå opp trappetrinna

for å tenna morgonlykta.

***

Så tenner eg grøn lykt av glas

Eg set ho i vindaugskarmen

og let morgongullet leggja seg

der ute kring tre og sandkassar.

Barna,

desse velsigna mjuke

sårbart levande

med framleis ny undring

i morgonblikka

og bustete hår etter strikkeluene,

det er dei eg skal ta i mot dagen med.

Ta i mot den første morgontimen

som kjem på tida i dag og.

Nå kan dei tusen kråkene våre

letta i det første lyset

slik dei alltid gjer det.

Velsigna vere torsdagsmorgonar

når verda er i rute,

me skal  leggja dei inn i bøker

med skakke dansande barnebokstavar,

teikna dei med tjukke nyspissa fargeblyantar

og veva dei inn i perlekjeder.

Her er det nokon

som skal bera slike morgonar

inn i resten av livet.

Me er ofte på heilag grunn.

Heidi