Gratulerer med dagen, Sunniva

Det må innrømmast at desse bileta ikkje er nye lenger. Det fine er at når eg tenkjer tjue år tilbake så gjer eg det med glede over tankane og takk på tunga. Småbarnsperioden var ei fantastisk fin tid, livet rullar vidare og er framleis veldig fint.

Eg har ikkje fått vera med og feira dagen, sidan Sunniva oppheld seg femti mil unna, men eg har snakka med henne i telefonenen og eg og Leif og Cleopatra har send helsingar.

På eit eller anna plan lengtar eg alltid litt etter barna mine når dei er meir enn hundre meter unna, og derfor prøver eg å disiplinera meg til å ikkje vera ei klengete mor. Far seier at foreldre alltid vil vera meir knytta til vaksne barn enn barna er til dei. Det er sant, trur eg.

Då eg tok engelsk på vidaregåande las me ei novelle som heitte » Go lovely rose» om ein far som nesten engsta livet av seg når den nesten vaksne dottera var på sin første date. Selma Lagerløf skriv og aldeles nydeleg om denne problemstillinga i » Keisaren af Portugalien» om Jan som var så over alle grenser betatt av si einaste dotter Klara Fina Gulleborg. Det er godt eg har fire barn og ikkje eitt, då hadde det sikkert vore endå meir utfordrande å sleppa taket.

Dei fleste av oss innser med vitet at det Kahlil Gibran skriv i profeten » Dine barn er ikke dine barn, de er livets sønner og døtre, født med egne lengsler», er sant… Og heldigvis har dei fleste av oss eigne vegar å gå med nye menneske å møta og mange barn å gje omsorg til.

Gratulerer med dagen Sunniva. Måtte gode dører opne seg og gode ting skje. Måtte dagane og timane vere deg vennlege.

Heidi