Nesten sommar heilt inn i oktober

Heilt overraskande kom det ein fantastisk fin dag i dag med sol, blå himmel og nesten vindstille. Slikt såg eg ikkje koma då me hadde regn og hauststormar i sist veke. I dag var det fantastisk fint å vera ute. Eg og Ingrid gjekk tur langs stranda med start på Refsnes. I dag kunne eg ha gått heile dagen, trur eg.

Her har det skjedd mykje som eg kunne ha tenkt meg å skriva meir om, men det får bli etterkvart som eg får tid. Eg har lese bøker som har gjort inntrykk, og er akkurat nå i gang med Max Mischa og Tet- offensiven, den er så fin at eg snart må leggja meg for å smuglesa litt på senga.

Me, det er vel Leif som har lagt ned den største innsatsen er stolte av at me i løpet av ei veke har klart å læra Cleopatra å gå ut og inn av huset gjennom ei elektronisk kattedør. Det har gått med ein del kyllingfiletar, men den utruleg smarte elleve år gamle katten vår, som av katteprinsipp ikkje let seg pressa til noko som helst, har etterkvart innsett kor stor fridom dette gjev henne og spankulerer nå inn og ut med ei mine av meistring.

Me har vore på kino og sett Kongens nei, eg har knekt ein stor bit av ei jeksel og fryktar at det ender med rotfylling og krone, eg har invitert familien på nysteikte lappar, og hekla på ei stor hekledukke til akslene gjer vondt.

Når det gjeld handarbeid så har eg ei viss vegring for mønster og oppskrifter. Akkurat som med blomsterbukettar så er det som er kjekt å starta med former og farger og finna ut undervegs korleis det kjem til å bli. Ofte blir resultatet litt skakt og rart men samtidig, i mine auge i det minste, ganske fargerikt og sjarmerande.

I kveld har eg vore på veldig triveleg kveldsmat hos ei venninne. Då eg sykla heim kunne eg sykla med bare ein tynn jakke over kjolen, men kveldane er blitt mørke og kveldslufta ber med seg eit skarpt drag av haust. Det siste er jo som det skal vera i oktober.

Då får eg takka for helga som har vore fin og gild og veldig kort. Eg er av det slaget folk som må senda seg sjølv i seng med strenge miner kvar kveld. Om kveldane er eg nesten alltid lys vaken og full av virkelyst. Det er dessverre ikkje heilt på same måten når vekkerklokka ringer klokka ti på halv sju om morgonen. Korleis har eg klart å havna i eit samfunn designa for og  nokså sikkert av A-menneske?

Heidi