Luke 10- 2016
Kvelden i går vart ei stor oppleving. Kollegiet frå kulturskulen skulle møtast til julebord på det gamle apoteket, der jærkokken, Heine Grov ha starta eit slags gjestehus.
Eg har ikkje vore inne i bygningen sidan det var apotek der, og det må det vera meir enn tretti år sidan. Eg va heilt uforberedt på kva flott og staseleg bygning som viste seg å vera på innsida. Det var fleire veldig trivelege rom der, både i første og andre etasje, og det var nydeleg pynta til jul og lukta røykelse, sviblar og julemiddag. Det var omtren slik eg ser for meg at det er å koma inn i eit dansk herskapshus på julafta.
Noko av det fine med kulturskulekollegiet er at dei som jobbar de har høg musisk kompetanse. Det er fleirstemd allsong og under kvelden dukkar det opp ein blåstrio, gitar og ein liten stabel med munnspel.
Me følte oss behandla som gjester i heimen, og maten var aldeles fantastisk. Det var ein stor buffet med varm og kald mat laga av lokale råvarer, mellom anna det beste pinnekjøtet eg har ete nokon gong, med nydeleg kålrabistappe til. Til kaffien fekk me heimelaga riskrem med jordbærsaus, heimelaga karamellpudding med karamellkrem, heimebakt eplepai og heimebakt sjokoladekake. Det var rett og slett ein plass eg fekk veldig lyst til å koma tilbake til. Etter denne nærast skamrosen kunne nokon koma til å tru at eg hadde inngått ein sponsoravtale med Heine Grov, så det må eg kanskje for ordens skuld tilbakevisa på det mest bestemte. Eg lot meg bare ærleg og redeleg trollbinda…
I dag stod eg relativt tidleg opp for å baka peparkaker og kvite kakemenn. Eg håpa eg hadde funne ei god oppskrift på deig, og alt såg bra ut til steikinga. Då viste kallene seg å bli fulle av «blemmer». Eg får vera raus med pynten… Det eine brettet med kakemenn vart svidd, og såg nesten ut som peparkaker dei og… Eg er nokså usikker på kor mange husmorpoeng eg klarte å samla meg på denne aktiviteten…
Oscar og eg tok oss ein tur ut før det veldig tidlege kveldslyset la seg rundt oss. Det er framleis ein del i naturen som minner meir om haust enn om vinter. Nå kosar eg meg med TV- program om nobelprisvinnar Bob Dylan.
Heidi