11.mai 2019

oznor

Me går ut av hotellet og ut i regnet att. Håret er tørka med fønaren, men jakke og sko er framleis gjennomvåte. Me går langs Akerselva alt er så fint og grønt. Folk går under paraplyar eller småspring for å koma seg under tak. Det er ikkje så langt me skal. Inn gjennom ei gatedør gjennom ein koseleg bakgård med grøne planter, inn ei dør og opp ei trapp. Der ventar Heidi på oss, tek i mot oss med klemmar og tek i mot dei våte kleda. Inne luktar det så godt av nylaga mat.

Så gjer me det som gamle venninner gjer når dei møtest, pratar og pratar time inn og time ut. Me lyttar og lagar bilete saman om korleis livet er og ser ut.

Når me går heim regnar det ikkje lenger. Her i byen bles det ikkje iskald nordavind, så det kjennest varmare enn heime sjølv om termometeret er meir i mars enn i mai. På brua over elva står ein mann og kysser kjærasten sin. Det er omtrent midnatt når me kjem tilbake og låser oss inn på hotellromet bak den fancy grafittidekorerte døra med jungeldekor som forkynner slagordet «animated, but good». Me diskuterer kva det kan vera meint å bety. Eg fyller dopapir i jobbeskoa og håpar dei vil tørka i natt. Eg tenkjer på alle dei som skal sova ute i denne byen i natt og håpar dei finn ein tørr plass å sova. Eg og Anne Mette legg oss i mjuke senger som luktar reint og svakt av vaskepulver. Me fniser som tenåringsjenter på tur, og på eit eller anna indre plan er det kanskje med litt velvilje akkurat det me er…

Nå ventar ein ny dag, 11.mai 2019. Eg har facetima med Iben som sat i pyjamasen heime i stova og ville snakka med mormor. Ha ein fin dag alle saman, det har eg tenkt å ha 🙂

oznor

Heidi