15.mai

I dag lar eg Hedda frå 7.klasse få koma til orde. Ho skreiv denne teksten i skrivetimen på torsdag og eg har fått lov til å bruka han. Eg trur mange av oss kjenner oss igjen i både mange nye ord, mykje nyheiter og tørre hender etter all vaskinga.

Dagens første store opptur var at eg fekk til å levera kulturskulemanuset som eg strevde sånn med å få gjennom på internett i går. Eg får vri litt på eit litt slitt uttrykk og seia at det ordnar seg for snille kulturskulelærarar. Etter å ha lagt siste hand på det som skulle gjerast før utviklingssamtalane, så belønna eg meg med noko eg nesten aldri gjer, sette meg ned framfor fjernsynet med strikketøy midt på blanke dagen. Det føltest nesten litt uansvarleg.

Etter barnehagen tok eg i mot ei hoppande glad lita jente som hadde ete is i barnehagen og laga 17.mai-fest. For første gong sidan nedstengninga våga me å ta henne med innom oldemor og oldefar der alt var som før med potetkaker med sukker og ispinne barnestolen etter mormor på plass ved kjøkkenbordet og leikene etter mormor og syskena i ei stor korg i stova. Det var rørande å sjå kor glade alle var for å sjå einannan, og alt føltes nesten velsigna normalt bare med litt ekstra handvask og antibacing og klemmeforbod. Ho kunne fortelja oldemor at ho var på «øvenatting» hos mommor og moffar. Nå ligg det vesle velsigna vesenet og søv i sprinkelsenga si med to tuttar i kvar hand og så mange bamsar, kosedyr og bade-ender at det er så vidt ho får plass sjølv. Viss me er heldige så søv ho kanskje til klokka er bortimot seks i morgon tidleg.

Det har vore ein fin dag, det er godt å gjera dei normale tinga sjølv om me gjer dei med eit lite streif av redsel eller dårleg samvit. Kven skulle tru at eg nesten ikkje skulle våga å seia høgt at eg har besøkt foreldra mine. Redselen for å bli smitta eller mykje verre å smitta nokon som blir alvorleg sjuke ligg der, me får bare prøva å vera kloke og ansvarlege.

I dag på ei nyheitssending fekk eg sjå Erna og regjeringa dansa «Enig og tro til Dovre faller» på fjernsynet. Seinare høyrde eg dansen bli kritisert på radio. Nokon meinte at klovneri fekk vera for klovnar og at regjeringa har alvorlegare ting å tenkja på i desse tidene. Dansen er spelt inn for å vera med i eit barneprogram på fjernsynet 17.mai. I denne saka støttar eg regjeringa.

Heidi