Gå til innhald

Luke 18 – desember 2021

desember 18, 2021

Som alle veit er fotografering av barn som baker peparkaker eller vestlandske kakemenn obligatorisk dokumentering av førjul i heimen… Så her kjem mitt bilete. Barnehender er forresten noko som i seg sjølv kan gjera meg lettare sentimental, så då er lista for innlegget lagt.

Eldstejenta hadde alt både bakt og pynta peparkaker i dag mens lillesyster sov, så me tok fram den lyse deigen her. Den eldste sa at mamma trudde lillesyster var for lita til å baka, men me to fann ut at sidan ho var her og var vaken fekk ho få ein sjanse. Eittåringen var faktisk imponerande delaktig. Ho gjorde ivrige forsøk på å trykkja ut kaker med eigne hender og laga dyrelyder til både lam og bjørn som vart trykte ut. Song gjorde ho og. «Bæ, bæ, liela». Begge to var ganske tålmodige, så me kom over halvvegs i den doble porsjonen med deig før det var på tide å gjera noko anna.

Eg hadde tenkt at me kanskje kunne julepynta litt i huset, men fireåringen såg ut til å ha mest lyst til å bare slappa av og kosa seg. Me har lese om Ludde, Albert Åberg og Mummitrollet som feirar jul. Så har me sett på Jul i svingen, leika litt med dokker og ete litt lørdagsgodt. Risgrøten me hadde kjøpt inn hadde ho ikkje så lyst på likevel, så det vart fiskepinnar i staden. Eg ser at det kan vera ei grense for peparkaker og risgrøt i desse tider for dei som er fire år og.

Minstejenta stabbar meir og meir rundt på eigne bein sjølv om det framleis går fortare og er tryggare å hurtigkrabba seg fram. Ho er ei lita kosejente som er glad i både bæring og fang. Det seiest at kattar, hundar og strikketøy får blodtrykket på stressa personar til å gå ned. Fornøgde barn på fanget må vel toppa den formen for statistikk, sjølv om eg har mistanke om at illsinte hylande barn kan ha veldig motsatt effekt.

Til mi overrasking så la begge seg heilt utan protestar og har sove søtt sidan då. Eg veit av erfaring at plutseleg vaknar dei og er klare for fest og basar eller for ein veldig grytidleg start på dagen. I slike tilfelle angrar eg alltid på at eg ikkje hadde vett til å leggja meg grytidleg kvelden før… Det kan det henda eg gjer i natt og…

Men før eg koplar meg frå her må eg skunda meg å seia at barnebarn er det finaste eg veit.

Heidi/ mormor

From → Uncategorized

Kommenter innlegget

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: