Frans av Assisis bønn

Eg og elevane blir liksom ikkje heilt ferdige med Frans av Assisi. I dag skulle me lukka døra til temaet med ei lita oppsummering, men fleire insisterte på å få lov til å gjera seg heilt ferdige med teikningar, maleri, presentasjonar og filming, og slik iver klarte eg ikkje å stå i mot.

Nokre av dei som var ferdige spurte om dei kunne prøva å byggja Assisi, Frans, fuglane og ulven i minecraft-versjon. Det var eit såpass kreativt forslag i seg sjølv at eg gav dei lov, så to av jentene prøvde å byggja som på det berømte maleriet der Frans kler av seg og fråseier seg farsarven. Dei meinte at det eine huset var malt alt for smalt, og det tenkte eg var ein interessant observasjon.

To av gutane sat i eit fargeblandings- og ikonmalingsprosjekt, medan ei av jentene let seg filma på grupperomet i skapnad av Frans som ville liggja på eit hardt og kaldt steingolv og venta på syster Død som skulle henta han. Han insisterte at kroppen hans skulle gravleggjast på same måten som farlege forbrytarar vart gravlagde fordi dei var dei mest forakta i samfunnet. Syster død kom inn på grupperomet og begravde henne under ein gammal skuleplansje for å visa at sjela hans vart henta…

Omtrent slik kan det gå for seg i ein krle-time på 5.-trinn. Teikningen over er laga av ei av jentene som har teikna etter eit bilete ho fann på nettet.

Eg trur det er noko ved Frans av Assisi- skikkelsen som appellerer til elevane akkurat som eg hugsar at eg vart fascinert av å lesa Frans av Assisi si bøn i ei lærebok då eg sjølv gjekk på skulen.

Bøna er ikkje skriven av Frans sjølv, men truleg av ein ukjend forfattar like etter 1.verdskrig. Bøna oppsummerer mykje av det Frans stod for, og er så fin at eg spanderer plass på dagens blogg…

Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tvilen rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen

Heidi